Jeg våkner med et brak før klokken ringer. Blir liggende å tenke på alt som skal gjøres, problemer med jobben, hvordan skal jeg få hjelp til markedsføringen. Vrir meg. Jeg trenger mer ressurser, men vet ikke hvor jeg skal finne de rette personene. Jeg kjenner hvordan kroppen er sliten og tom for energi allerede før jeg har stått opp.
Vrir meg igjen. Jeg trenger å sove litt til, men vet at når jeg allerede har våknet er det umulig å falle i søvn igjen. Gruer meg til en dag hvor jeg er sliten og trett og har problemer med å fokusere på oppgavene.
Det er like godt å stå opp. Jeg går ut på kjøkkenet, ser gjennom mailer på mobiltelefonen og hvilke avtaler som ligger i kalenderen, før jeg går i dusjen og begynner å tenke på dagens dont. Møtene, menneskene, ting jeg skal ordne. Jeg må huske … Det surrer og går i 150 km i timen under topplokket.
Har du tillit til at det ordner seg?
Hvis jeg hadde vært bevisst følelsene mine hadde jeg kjent hvordan kroppen er tung og kraftløs, verdiløshet. Kan vi kalle det det? At jeg snakker meg selv ned, har lav selvfølelse og selvtillit. Har ikke tillit til at jeg skal klare. Selv om jeg har mestret og klart og gjort dette i årevis, går jeg alltid rundt med en følelse av ikke være god nok. Noen kaller det prestasjonsprinsesse, flink pike, et mønster jeg har hatt med fra barndommen.
Helt ubevisst har det sneket seg inn, under huden, som et program på datamaskinen som åpner seg automatisk, hver gang du skrur på PC’en, hver dag når du slår opp øynene. Du vet ikke at det ligger der, under alle de andre programmene, under personligheten, under sjelens visken og lengsel, men det spiller seg ut i alt du gjør. Har en finger med i spillet i alt. Det har infisert harddiscen og alle de andre programmene som ligger der. Blir førende for alt du tenker, gjør og sier. Bevisst eller ubevisst.
Så der står jeg, har ikke kommet lenger enn dusjen, men allerede nå er programmet i gang med å styre tankene mine, valgene, hva jeg tror jeg får til, min tillit til livet og til andre mennesker. Og hvordan jeg føler meg. Tung, demotivert, usikker på hvordan få til eller hva jeg skal gjøre. Det surrer og gnager og puster meg i nakken, og trekker energien ut av meg, selv før dagen har begynt.
Jeg møter dagen med lav energi – jeg vibrerer på lave frekvenser.
Kjenner du deg igjen?
Se for deg et annet scenario:
Jeg våkner til vekkerklokkens behagelige melodi, strekker meg, henter morgenkåpen og tusler inn i stuen hvor jeg har en liten krok for mitt morgenrituale. Jeg har god tid da jeg ønsker en god start på dagen, og har lagt inn en halvtimes tid før de andre står opp. Med en varm kopp med yndlingsteen som er ekte japansk og irrgrønn og dufter sunnhet og velvære lang vei. Med energien av kjærlige hender som har plukket hvert eneste blad i store kurver før de har blitt sendt til sortering og bearbeiding etter tusenårs gamle japanske tradisjoner.
Jeg setter meg ned, tenner et lys, tar enn slurk av teen og ser på det grønne støvet som ligger som et tynt lag i bunnen av koppen, lukker øynene og kjenner på pusten som strømmer ut og inn av nesen. Har kontakt med kroppen, der jeg sitter, godt forankret i Moder Jord. Kjenner hvordan energien strømmer ned og gjennom meg, som en energidusj som fyller meg opp med Universets livgivende stråler. Energien prikker og strømmer gjennom toppen av hodet – Kronechakra – og sprer seg ut i hver eneste celle i kroppen.
Morgenrutiner som hever dine frekvenser
Da jeg har jobbet og forsåvidt jobber i energibransjen, en litt annen energibransje nå enn tidligere, er det nærliggende å tenke på en vannreservoar høyt oppe i fjellet, en kraftverksdam som åpnes og vannet slippes ned i tunnelen som presses ned gjennom fjellet, gjennom hele røret med en enorm kraft, gjennom turbinene før det ender opp som energi som kan lagres i kroppen, brukes opp med en gang eller gis bort til andre. Det er mitt valg.
Jeg kjenner hvordan reservene fylles opp. Jeg føler meg sterk og tilstede, avslappet og rolig. Nå ser jeg for meg dagen, slik jeg ønsker den skal være. Får følelsen av forventing og glede. Entusiasme i forhold til de oppgavene som ligger foran meg. Jeg er i flyt. Frekvensen er høy.
Hvordan jeg løfter meg fra å være sliten og deppa til å kjenne på flyt og glede og at livet er magisk
Som en liten avslutning henter jeg frem tre ting å være takknemlig for. Kjenner på følelsen av glede, ja, jeg kjenner meg heldig for at jeg har familien min, alle de jeg er så uendelig glad i, kjenner på ubetinget kjærlighet overfor barna, kjenner hvordan hjertet utvider seg, svulmer på en måte. De bor langt av gårde, og jeg skulle selvfølgelig gjerne hatt dem nærmere, på søndagsmiddag, stikke innom, men det er ikke det jeg tenker på nå, her jeg sitter i morgenkåpen.
Jeg kjenner på kjærligheten jeg sender fra mitt hjerte, ut i Universet og til hver og en av dem som har rørt mitt liv så inderlig, til mannen min som ligger i sengen på soverommet, til mennesker jeg har truffet på min vei. Til alle de som har utfordret meg, som har hjulpet meg å finne min vei, enten ved å stikke kjepper i hjulene eller som har lært meg grunnleggende lekser om livet og om meg selv. Som har hjulpet meg å finne mening i livet, enten gjennom motgang eller gjennom medgang. Jeg takker livet selv. Jeg takker kroppen som frakter sjelen min gjennom livet og bidrar til at den opplever det den gjør.
Jeg er takknemlig for dagen og livet og alt som er.
Hva velger du?
Gode tanker fra Kristin
PS. Her er en annen blogg om å ta morgenen tilbake
Legg igjen en kommentar