MALERIER
Art by Kristin A
Så lenge jeg kan huske har jeg elsket å skape og bruke mine kreative evner. Maling i alle former er noe av det jeg har drevet med; porcelensmaling og dekorasjonsmaling, olje og akryl, og nå står intuitiv maling i fokus.
Her lar jeg hjertet og fargene styre prosessen, og derfor varierer mine motiver og uttrykk. Jeg er tilstede her og nå og lar mine intuitive evner lede an. Bruker min høyre hjernehalvdel og lar motivene vokse frem.
Harmonisk og energirik kunst er resultatet, "one of a kind", og jeg liker å teste ut nye teknikker og eksperimentere med ulike medier. Når jeg føler at maleriet er ferdig kan jeg snu og vende på det, se på det fra ulike vinkler, og plutselig trer symboler og figurer frem og maleriets tittel kommer til meg. Dette er utrolig gøy og helt magisk.
Kan hende ser du helt andre ting i maleriet enn jeg gjør, og det er veldig spennende. Ingenting er rett eller galt. Her jobber vi med det ubevisste, følelser og sjelero.
Ta en titt og kontakt meg hvis det er noe som faller i smak eller som du ønsker å se nærmere på (E-post: Kristin@norenberg.com eller mobil 90987124)
Gode tanker fra
Kristin
Jeg har utstilling på Humleriet på Tøyen i Oslo i tiden 22. januar til 27. februar. Det er mange nye malerier på utstillingen, og denne nettsiden er dermed ikke oppdatert.
Jeg håper å se deg på utstillingen. Åpningstidene er onsdager kl 12-18, torsdager kl 12 - 17 og lørdager kl 12-15. Velkommen!
Adresse: Sørligaten 46A, 0577 Oslo (rett ved Tøyen sentrum og T-bane stasjon).
"Til topps"
70x70 cm
Mixed media og akryl på lerret
--------------------------
Det som kan være krevende med abstrakt og intuitiv maling er å vite når maleriet er ferdig. Det er ingen fasit; det skal ikke bli noe. Jeg ser at mange legger sine malerier ut i malegrupper på nettet og spør: «Er dette ferdig? Har dere forslag til endringer?» De får ti forskjellige svar og er like langt.
I min verden er det bare jeg som kan svare på det. Hvordan føles det? Føles det som om maleriet er ferdig? Hvis jeg lytter til min indre stemme, til intuisjonen, hva forteller den meg?
Her hadde jeg først malt et helt annet maleri, men jeg følte meg ikke fornøyd. Jeg lot det stå litt før jeg satte i gang med nye farger. Og det var da jeg følte at Himalayas fjell kom til syne. Intuisjonen hadde talt: maleriet var ferdig.
Det var i Nepal for mer enn 25 år siden at min spirituelle reise begynte. Jeg var i utgangspunktet på forretningsreise, men opplevde et folkeferd som var dypt åndelige og spirituelle. De ba til sine guder på vei til jobben, de ofret frukt og grønnsaker i templene. Selv inne på kontoret hadde de sine ritualer.
I Nepal opplevde jeg også at selv når vi var høyt oppe i fjellene så kunne vi se enda høyere topper i det fjerne. Vi var omringet av vakre, mektige og snødekte fjell. Topper som var uoppnåelige, men som strålte ut styrke og trygghet. Selv fra flyet hjem, i 10.000 meters høyde, kunne jeg ikke se meg mett på Himalayas fjell.
I mange tradisjoner tror man at fjellene passer på oss med sin «mountain spirit» eller ånd. En påminnelse om å ha tillit og være forbundet med alt som er, noe større.
Ha tillit til at livet vil oss vel uansett hvor vi er, og at det er greit å føle seg sårbar, føle seg liten i den store sammenhengen.
"Summer love"
"På bunnen - der skatten er"
"Livets tre"
Jeg inspireres av farger og struktur og er opptatt av symboler og former. Her er det livets tre som plutselig kom frem på toppen av pyramiden.
Under en portal av beskyttelse og med urgamle røtter har treet alle forutsetninger for å overleve livets stormer.
For livet er stormfullt, og det er ikke rart at vi vakler og strever med å finne fotfestet i mange sammenhenger. At ting krakelerer og vi svever i limbo.
Men husk at krakelering skjer på overflaten. Under er det fast grunn som støtter deg sammen med guider og hjelpere fra egne og andre sfærer. Du er ikke alene på livets vei. Det er alltid noen rundt deg
- når du bare husker å be om hjelp.
"Summer vibes"
Dette maleriet har jeg malt på hytta på Jomfruland. Av en eller annen grunn er det veldig lett å bli fornøyd med det jeg maler der. Jeg tror det har noe med naturen å gjøre; naturen som er så nær, og det vakre lyset selvfølgelig.
Jeg står på kjøkkenet og maler. Der er det masse lys og vinduer fra gulv til tak, og jeg ser rett ut på blomstrende hekker, Hurdalsroser og Nordlandssjasmin, gress og vakre farger.
En av de første bildene jeg tok av prosessen med dette maleriet var litt på avstand, og jeg fikk med meg mye av naturen utenfor. I ettertid så jeg at maleriet lignet på det som var ute: den hvite, bugnende spireahekken som var i full flor, det grønne gresset og trærne i ulike farger. Likheten med omgivelsene manifesterte seg helt automatisk på lerretet, uten at jeg hadde gjort noe for at det skulle skje.
Så la deg inspirere av naturen. La deg inspirere av energien du får når du går barbeint i gresset og kjenner at du er jordet og på plass i deg selv. Jeg gikk seks uker uten sko i sommer, og jeg er overbevist om at dette gjør noe med energien. I det hele tatt å være i naturen, være ett med det som er rundt deg. Vi kommer på plass og får frem mer av det ekte og autentiske, det kreative og det intuitive
- når vi husker å være til stede her og nå!
"Østenfor sol og vestenfor måne"
Vel fremme måtte hun også overvinne barrierer for å møte prinsen, noe som gjenspeiler det virkelige liv. Vi er på en måte alltid på vei; det er alltid utfordringer som skal forseres og nye horisonter som skimtes i det fjerne. Noe er spennende, andre ting skummelt og usikkert, og vi må hente frem både mot og tillit for å gå veien.
Kanskje er du en som lurer på veien videre? Jeg opplever at veldig mange gjør det; nå da friheten har vært begrenset på samme måten som for prinsen i eventyret.
La maleriet minne deg på at det finnes hjelp i både egne og andre sfærer, om du bare holder øyne og ører oppe og er åpen og mottakelig. Er det dører du er nysgjerrig på og ønsker å åpne eller nye horisonter du trekkes mot? Gå veien som føles riktig for deg
"En rosa drøm"
Mange har glemt drømmene sine, eller de er redde for å forfølge dem. Redd for det ukjente, det krevende, for usikkerheten. De evner ikke å la seg trekke mot det nye, det oppløftende, det motiverende. Det blir for skummelt. Eller drømmen er fortrengt langt ned i dine underbevisste grotter.
I oppveksten hadde du kanskje mange drømmer. Selv skulle jeg bli ballettdanser, og jobbet i ti år for den drømmen. På gymnaset dukket en helt annen drøm opp, og det føltes helt greit å gi slipp på ballettdanseren. Jeg hadde fått et annet syn på hva som krevdes, og var ikke villig til å gå den veien. Evnet det nok heller ikke. Nå var det økonom og statsautorisert revisor som var drømmen, og etter å ha jobbet som det og med ulike lederoppgaver i en årrekke dukket plutselig en helt annen drøm opp.
Og det er dette jeg ønsker maleriet skal minne deg på: Drømmene dine. Kanskje gjemmer de seg bak et rosa slør, eller de bobler opp fra bunnen av det ubevisste. Du føler kanskje at de befinner seg i opprørt sjø eller på toppen av et ubestigelig fjell, og at det er vanskelig å finne mot til å gå veien.
Legg begrensningene til side! De vil ikke hjelpe deg. Lag deg heller en rosa drøm ved å se, høre og føle hvordan det er å være der du ønsker å være. I drømmen, med hele deg, som om det skjer akkurat nå. Når vi skal manifestere skjer det gjennom en positiv kraft. Du er i flyt og balanse, og står støtt med indre ro og glede. Du lytter til sjelen og VET med hele deg
"Under overflaten"
Da jeg åpnet øynene så jeg rett på dette maleriet som sto langs veggen og ventet på noen ord. Det har vært et tålmodighetsarbeid. Jeg har testet ut transparent maling og malte sikkert ti lag før jeg bestemte meg for å sette det bort. Jeg kom ikke i mål. Fant ikke roen slik jeg vanligvis gjør når jeg vet at noe er ferdig.
Etter noen måneder ble jeg nysgjerrig på hva lerretet kunne bringe frem, og da gikk det fort. Jeg hadde lekt meg med masse struktur, både bobler og krakkeleringer. Med kullstiften i hånden ble jeg bragt tilbake til Australia og Great Barrier Reaf som jeg besøkte for et par år siden.
Snorkle på overflaten og titte ned under overflaten hvor det er de vakreste farger på planter og dyr.
Som små skatter som viser seg hvor enn du ser. Når du er tilstede, uten forventinger. Du bare observerer. Du ER.
Maleriet minner meg på de vakre skattene vi besitter under overflaten. Som vi kan hente frem i meditasjon eller i andre sammenhenger når vi er 100% tilstede her og nå. Uten forventinger. Uten tanker om hva som er bra eller dårlig, rett eller galt, pent eller stygt.
Alt bare ER akkurat slik det skal være.
"Omfavnelsen"
Ja, for det er slik jeg ser det. På en måte velger maleriet meg. Etter mye frem og tilbake trer det frem slik som det skal være.
Som ofte ellers blir jeg inspirert av nye fargekombinasjoner og strukturer. Denne gang hadde jeg lyst til å male med varm gul, kald grå og en vakker blågrå. Ettersom blått og gult blir grønt kom den også med.
Et stykke inn i prosessen ble jeg sittende bare å se, bruke sansene til å ta det inn, se og føle. Plutselig følte jeg på en varme og omfavnelse, jeg ble rett og slett litt rørt, og jeg fikk øye på de to første skikkelsene. Snart kom to, tre til og senere enda noen fler. Det ble folksomt.
Det samme kan vi oppleve i den virkelige verden. Selv har jeg begynt å snuse litt på slektsforskning og familietreet mitt, og ser hvordan grenene sprer seg ut i en enorm bredde bare et par, tre generasjoner opp.
Slektninger i USA, Australia og andre europeiske land dukker opp på løpende bånd. Alle med sitt slektstre, sin historie og et levd liv. Trær som brer seg utover og dekker kloden fullstendig. Dette synes jeg er fascinerende her jeg sitter …
… og føler på livets gang, slør mellom dimensjoner og omfavnelse - av alt som er.
"Vuggesang"
"Sirkus"
Ser vi på drømmesymboler er elefanten et godt tegn. Den er symbol på balanse, trivsel og visdom, og ser du en sirkuselefant i drømmen sies det at du vil bli omgitt av lykkelig mennesker.
Dette maleriet begynte med masse spennende struktur, bl.a. krakkerleringer og strukturpasta som ble jobbet inn i alle retninger. Etter å ha malt lag på lag og snudd og vendt på maleriet kom plutselig elefanten inn fra siden - gjennom strukturen som var jobbet frem. Omgivelsene ble duset ned med flere lag lasur. Som et slør mellom elefanten og omgivelsene.
Dette er en glad og fornøyd elefant med blomsterkrans på hodet. Jeg føler den er på et sirkus og at menneskene rundt jubler beundrende til det store dyret.
La elefanten minne deg på at vi alle er høyt elsket og verdsatt.
"Flyt"
Mixed media og akryl på lerret
Jeg elsker å se på den lille gutten som ligger på ryggen og flyter med armene til hver side. Jeg føler på en ro og åpenhet, en sårbarhet, men likevel trygg og fornøyd slik alt er akkurat nå. Tilstedeværelse, uten tanke for hva som skal skje senere eller hva som har vært. En tomhet og aksept av alt som er. Våken; likevel uten tanker og bekymringer.
En deilig følelse som for meg rommer ordene flyt og harmoni. Der du slipper kontrollen og lar deg bli ledet, har tillit til livet og det som er. Åpner armene for det som måtte komme, kjenner på en aksept og at det er greit å ikke vite. For akkurat nå er du her.
Du er i flyt, og vet at alt er akkurat slik det skal være. At du blir passet på av alt og alle som er i din lille fantasiverden.
"Delfinen fra verdensrommet"
----------------------------
"I believe I can fly"
Kan henges både horisontalt og vertikalt
-------------------------------------
"I see you, I hear you, I feel you"
-------------------------------------
Maleboblen er noe mange leter etter; Være i flyt og harmoni. Tilstedeværelse, i nuet.
Og det er noe jeg virkelig har opplevd med dette maleriet.
Det begynte med at jeg ikke fikk sove. Midt på natten sto jeg opp - og malte uten plan. Tykke lag med maling før mønster ble preget inn ved hjelp av ulike teknikker. Ja, til og med salt ble strødd på for å få litt glitter i kanten. Senere fortsatte det lag for lag, helt intuitivt.
Jeg har følt jeg har lekt meg gjennom maleriet. Til og med de hvite prikkene og strekene skjedde uten at jeg tenkte meg om. Akkurat da jeg var ferdig kom mannen min hjem. «Dette var fint,» sa han og løftet maleriet. Dermed rant noe av den hvite malingen nedover, og jeg følte med hele meg at nå - nå er det ferdig.
Nok en gang fikk jeg eksempel på at tilstedeværelse, flyt og harmoni er nøkkelen i tilværelsen.
"Svanedans"
Det minner meg også på eventyret om «Den stygge andungen». Den er annerledes og utenfor; Den blir gjort narr av og mobbet. Først på slutten av eventyret avslører H.C. Andersen at «den stygge andungen» er den vakreste av alle, nemlig svanen. Det skjer hvor svaneungen selv oppdager sin egen identitet; Den bøyer hodet og ser sitt eget speilbilde i vannet.
Det er dette svanen minner oss på. Når vi ser og erkjenner vår virkelige skjønnhet, vår indre og guddommelige essens, vil vi få nye styrker og nye erkjennelser.
Når vi ser skjønnheten i oss selv, så er det også lettere å se skjønnheten i andre.
Den minner oss på at transformasjon er viktig; tenke nytt og flyte med i stedet for å sloss mot livets motstrømmer.
Fokus på relasjoner, flyt og balanse.