Legg historien bak deg!

Jeg rydder på hjemmekontoret mitt i dag. Det er absolutt nødvendig. Overfylt av papirer og bøker og bilder og ting jeg må huske og som ligger nederst i en eller annen bunke. Ja, det flyter over.

Jeg har dessuten flyttet inn i nytt kontor på Majorstua, og må ha med meg en del papirer dit. Så derfor rydderaptus på begynnelsen av året.

Jeg blar igjennom bunker på bunker med papirer fra bokprosjektet. Balansekvinnen i alle varianter. Kommentarer, innspill, inspirasjon hentet fra overalt.

Samtidig kjenner jeg på en tristhet over at boken er ferdig. Du synes kanskje det høres rart ut. Men jeg har kjent på mange følelser etter at Balansekvinnen ble lansert. Selvfølgelig uendelig mye  positivt, men også vemod. Jeg har kjent meg  lei og motløs. Ja, en slags sorg, og mye, mye mer.

Og grunnen er nok at det er selve prosessen som er morsom. Være kreativ, jobbe mot et mål. Planlegge. Alle forventingene.  Kjøre på, «Go for it!» Det er jo dette som er livet. Veien mens du går.

Men så … plutselig er det over. Tomhet. Hva skal jeg gjøre nå da? Litt av meningen med livet som forsvinner med det avsluttede kapitlet.

I en gammel versjon av manuset til Balansekvinnen leser jeg et sitat fra Paulo Coehlos Zahir.

«Det er alltid viktig å vite når en epoke går mot slutten.
En sluttet sirkel, en lukket dør, et avsluttet kapittel
– det er ikke så viktig hva vi kaller det.
Det som teller, er å la de avsluttede øyeblikkene forbli i fortiden.»

Og sagt på en annen måte: Vi må legge historien bak oss. Uansett hva det gjelder. Om det er et vellykket prosjekt eller en jobb eller et forhold som ikke fungerte. Om vi har kjørt båten på et «flytende undervannsskjær» (som jeg har gjort…), eller synes alt var så mye bedre før, så hjelper det ikke å dvele ved fortiden. Det bare tapper deg for energi og styrke som du trenger for å bevege deg fremover.

«Hvorfor gjorde jeg det?» har du kanskje spurt deg selv i etterkant av en handling du ikke er stolt av. Eller «Hvorfor gjorde jeg ikke det?»  Angre på det som var eller kunne vært.

Livet er HER og NÅ og veien vi går. Med all lærdommen fra fortidens erfaringer kan vi ta valg og gjøre prioriteringer i det nye året som bringer oss oppover livets trapp. Mot nye mål. Mot målet bak målet…

Jeg tenker på peisbålet som brenner ut etter noen timer. Men ved å legge på litt ved og bruke peisblåseren, så begynner det å brenne igjen. Ofte er det veldig lite som skal til for å få flammene til å blusse opp.

Det samme er det med målene våre. Det er ikke mye du trenger å gjøre for å få flammen til å brenne jevnt og fint. Husk bar på å ta et lite steg hver dag for å holde flammen levende!

Og jeg fortsetter å rydde. Kjenner på andre følelser nå. All inspirasjonen fra det materialet jeg aldri fikk brukt. Avisutklipp, lister og notater som hver i sær gir tanker om spennende temaer og nye bøker. Side opp og side ned med mulige boktitler, disposisjoner, oppbygging av scener og hvordan fortellingen drives fremover. Avsnitt og kapitler som er fjernet, og som jeg ikke hadde samvittighet til å slette.

Det begynner å boble. Av glede og pågangsmot. Ideer til nye foredrag, kurs, inspirasjonskvelder. Ulike temaer jeg gjerne skulle snakke om. Hvordan prioritere og ta gode valg?

Det er i alle fall ett tema.

Hva gjør du for å få ditt bål til å flamme opp igjen? Når blir du inspirert og motivert til å gå for det du ønsker? Eller hva holder deg tilbake?

Jeg blir veldig glad om du deler din kommentar under!

Ha en superfin og flammende flott dag 🙂

Varme tanker
Kristin