Det var en av sommerens beste kvelder. Hele familien var samlet på hytta. Vi hadde kost oss med god mat, latteren satt løst, og musikkquiz var i gang. Datteren min styrte spillelisten, vi ropte ut svar, var avslappet og hadde det gøy.
Så gløttet jeg ned på telefonen. Klokken hadde vært 21.30 da varslene begynte å tikke inn:Noen forsøker å logge seg på Facebook-kontoen din. Er det deg?
Først trodde jeg det var spam. Men nei – avsenderen var Meta.
På få minutter var kontoen min hacket. E-post, fødselsdato, til og med bryllupsdato var endret. Kort tid etter var jeg helt ute. Ingen tilgang. For å få hjelp måtte jeg logge inn… men jeg eksisterte ikke lenger i systemet. Ikke på Facebook, ikke på Instagram.
16 år – borte på et øyeblikk
Alle innlegg, bilder, kursgrupper, videoer, meditasjoner – borte. Nettverket jeg hadde bygget opp gjennom årene? Forsvunnet.
Og her startet marerittet: Det finnes ingen å snakke med. Ingen telefon. Ingen e-post. Ingen ekte mennesker.
For å få hjelp må man logge inn – men hva gjør du når du ikke lenger har en konto? Du blir kastet inn i en endeløs runddans av automatiserte skjemaer og standardmeldinger.
Jeg googlet, spurte ChatGPT, lette på forum. Til slutt fikk jeg tak i en IT-ekspert via via, men hun ga meg lite håp.
Et ansiktsløst samfunn
Denne opplevelsen fikk meg til å tenke på noe større: Hvor ble det av menneskene?
Vi lever i et digitalt samfunn hvor teknologien skal gjøre livet enklere, men hva skjer når noe går galt? Når vi virkelig trenger hjelp?
Det er ikke bare Meta. Vi ser det overalt:
- Ingen telefonnummer å ringe.
- Ingen e-postadresser.
- Chatbokser med standardiserte svar.
Vi er overlatt til roboter og FAQ-sider, og hvis du faller utenfor systemet, finnes det ingen vei tilbake.
Er dette utviklingen vi ønsker? At vi mister den menneskelige kontakten – stemmen i den andre enden som sier: «Vi ordner dette.»
Hva jeg mistet – og hva jeg savner mest
En måned uten Facebook og Instagram. Og ja – jeg savner det. Ikke for å snoke, men for inspirasjon, kunst, ideer, og små glimt fra venners liv. Jeg savner å kunne dele. Å kunne fortelle om alt jeg brenner for:
- Life Alignment Norge, hvor jeg er styreleder, og mitt kommende grunnkurs i oktober – et sted hvor vi møtes ansikt til ansikt, med ekte mennesker og god energi.
- Kunstutstillingen på Jomfruland 12. til 17. august, der jeg viser nye malerier, skapt parallelt med at jeg avsluttet billedkunstutdanningen. Kom gjerne å slå av en prat!
- Og ja, til og med bursdagshilsener. Jeg elsker dem! (Hint, hint …)
I en tid der alt skjer digitalt, blir fraværet merkbart når det forsvinner.
Vil du lære kraftfulle verktøy for balanse og personlig utvikling – sammen med ekte mennesker i samme rom?
I oktober holder jeg grunnkurs i Life Alignment. Her møtes vi fysisk, i god energi, for å lære, erfare og støtte hverandre.
Du får tett oppfølging, både under og etter kurset.
Les mer og meld deg på her
Hva nå?
Jeg må starte på nytt. «The new me» på sosiale medier, 16 år etter. Men jeg tar med meg en viktig erkjennelse:Vi trenger mennesker. Vi trenger stemmer. Vi trenger ekte kontakt.
Så mens jeg bygger opp igjen mine digitale flater, vil jeg også bygge noe mer varig– både her og på Life Alignment Norge sin nettside – samt i Life Alignment miljøet i Norge. Et sted du kan komme for inspirasjon og kunnskap. Et sted med menneskelig varme.
Legg gjerne igjen en kommentar under! Hva tenker du?
Tusen takk for at du har tatt deg tid til å lese det jeg skriver!
Ha en fortsatt strålende og flott sommer!
Gode tanker fra Kristin
PS. Neste steg kan starte her – sammen med oss. Ønsker du å lære et kraftfullt verktøy som gir balanse, klarhet og tilgang til egne ressurser – og som du kan bruke til å hjelpe andre?
I oktober starter nytt grunnkurs i Life Alignment, og du er varmt velkommen.
Klikk her for mer info og påmelding
PPS. I fravær av sosiale medier har jeg ikke fått spredd budskapet om en stooor nyhet: Helsedirektoratet har godkjent Life Alignment Norge som utøverorganisasjon for alternative behandlere i Norge. Det har vært en lang prosess, og i sommer kom vi vel i havn.
Hei Kristin, veldige nyttige refleksjoner og erfaringer du deler her. Ja dette er noe vi alle bør gjøre, sette foten i bakken og kjenne etter om dette er noe som kjennes riktig, det å bare la den digitale AI verden forføre oss og la oss følge viljeløst etter. Fordi det er praktisk og lettvint, fordi nesten «alle» snakker om det. Men til hvilken pris kommer alt dette?
Ingenting kan erstatte det å møtes direkte; menneske til menneske.
Når det gjelder det å miste kontrollen på sin facebook konto og andre tilsvarende kontoer, så kan jeg minne om hvor viktig det er å ha 2-faktor innlogging aktivert. Dette reduserer risikoen betraktelig for at noen kan «stjele» kontoen min/din.
Helt enig, ingenting kan erstatte det å møtes direkte.
Ja, klok av skade har jeg 2-faktor nå