En liten metafor som er grei å ha med seg: Kapittel 1. Jeg vandrer nedover gaten. Der er det et hull i fortauet. Jeg faller nedi og føler meg hjelpesløs. Det tar kjempelang tid å klatre opp for å komme seg ut av hullet. Kapittel 2. Jeg vandrer nedover den samme gaten, og denne gangen later jeg som at jeg ikke ser hullet. Jeg faller nedi igjen og forteller hele tiden meg selv at ”det ikke er min feil”. Det tar lang tid å komme seg opp og ut av hullet. Kapittel 3. Jeg er i den samme gaten, der er det et dypt hull. Jeg ser det, faller nedi igjen, det er blitt en vane for meg – et ... [Les Mer...]
