«Hva skal du lære av dette da?» Frasen har blitt en «saying» i familien. Enten jeg har en rygg som streiker og holder meg flatt til sengs eller et (bok)prosjekt som blir forsinket. I det hele tatt hver gang tingene ikke går som forventet, og jeg river meg i håret, er fortvilet, frustrert og sint. «Hva skal du lære av dette, mamma?» spør barna, med et aldri så lite ertende glimt i øyet.
Denne gangen var det på God morgen Norge at det skjedde. Jeg gledet meg enormt, og var selvfølgelig veldig takknemlig for å bli invitert inn. Helt fantastisk!
Med utgangspunkt i Balansekvinnen skulle jeg gi seerne noen enkle teknikker for å stresse ned og komme i balanse til Jul. Alt var nøye planlagt. Jeg hadde hatt mange runder med redaksjonen på forhånd, og håpet selvfølgelig at programmet ville bidra til at folk fikk øynene opp for boken min, Balansekvinnen.
Men – det begynte allerede så vidt innenfor døren i studio. Grytidlig om morgenen og sminket som til nyttårsball, får jeg beskjed om at vi ikke skal stå ved kafebordet som avtalt. Vi skal sitte i den myke sofaen (og skrekk og gru!)
Ettersom jeg skal vise en øvelse på gulvet midt i programmet (dere ser meg hoppe ut av kamera …) har jeg allerede en utfordring. Hvordan få min lange kropp opp av sofaen, og ned igjen? Jeg er svett og utilpass. Lurer en liten pute i ryggen.
Deretter bruker vi altfor lang tid på innledningen, og noen viktige poenger blir elegant hoppet over. Men krise over alle kriser … to eksemplarer ligger foran oss … men Balansekvinnen blir glemt! Jeg lener meg forskrekket frem på slutten av innslaget og griper boken, men da er kameraene allerede et annet sted.
Du kan se opptaket her: God Morgen Norge
Så hva skjer når forventinger ikke blir møtt? Når virkeligheten blir en annen enn slik vi synes den BØR være. Dette opplever vi jo stadig på jobben, i forhold til andre mennesker og oss selv, og det påvirker både adferd, følelser og reaksjoner. Vi reagerer kanskje med sinne, frustrasjon, skuffelse eller tristhet.
Jeg var først sint … sto i trappen ned til studio og oste, antageligvis. Programlederen må ha kjent på min negative energi. Hun kom bort til meg etterpå og beklaget; skulle se om de kunne legge ut noe om Balansekvinnen på nettsiden til God morgen Norge.
En liten trøst. Jeg tuslet ut, frustrert og skuffet. Ute på Karl Johan hadde jeg allerede fått et par telefoner og felt noen tårer.
Men som regel er det ikke så enkelt som på God morgen Norge, hvor mine forventinger var tindrende klare. Ofte er vi nemlig ikke bevisste våre egne forventinger, og forstår ikke helt hvorfor vi reagerer som vi gjør.
Forventingene til oss selv er kanskje de som er vanskeligst å justere, fordi det jeg skal gjøre alltid må være perfekt. Som flink pike ligger det dypt forankret fra tidenes morgen. Her er det sjelden kompromisser. Men jeg øver og øver…
Og det er her vi kommer til «Hva skal du lære av dette da?»
For ved å stoppe opp og kjenne på følelsen, har vi muligheten til å se bakenfor. Hvem vi er. Hva er grunnen til at jeg reagerer som jeg gjør? Og deretter … akseptere og TILGI:
- Meg selv: Fordi jeg ikke kastet meg frempå. Stemmen i hodet: «Si det! Si det, NÅ! Si, alt står i boken min, Balansekvinnen, som vi har her …. Nei, jeg kan ikke ta over styringen.»
- Programlederen: Som skulle ha nevnt boken. «Når har hun egentlig tenkt å si det magiske ordet? …. Så, så, rolig nå! Det kommer nok mot slutten!»
- Produsenten: Som dyttet altfor mye inn i 7 minutter. «Hva sa jeg!»
AKSEPTERE det som har skjedd, og GI SLIPP! Puste det ut. Det har skjedd og det kan ikke gjøres om.
“Learning to be aware of feelings,
how they arise and how to use them creatively so they guide us to happiness,
is an essential lifetime skill.”
– Dr. Joan Borysenko
Hva gjør du når ting ikke blir som forventet? Har du noen tips å dele?
Gode tanker fra
Kristin
Det er selvsagt en KUNST å takle slike situasjoner. Og det verste er kanskje at man har så gode teorier innabords, teorier som vi har valgt som rettesnor og veiviser. Teorier vi tror på. Teorier vi doserer. Teorier vi vet fungerer. Men, du og du. Stundom lurer man på hvorfor det er så vanskelig å ikke følge hundre prosent.
Jeg tror at det handler om trening, trening, trening. Og når vi blir prøvd/testet, kommer vi enda ett stykke nærmere å bli enda bedre. Helt riktig, Kristin: pust inn, stopp opp, pust inn igjen. Og så blir det å si til seg selv: Pyttsann, jeg går videre!
Lykke til med alle dine prøvelser – og husk at plutselig går alt DIN vei! <3
Du har så rett, Ingveig :). Og nå, et stykke tid etterpå, er det også lettere. Problemet er når vi står midt oppi det, da surrer det uavbrutt under topplokket.
Livet består av prøvelser, det hadde vært kjedelig ellers … Og jeg lærte masse av denne også 🙂
Jeg synes du var dyktig å ta deg inn når du måtte «ta det på sparket» 😉
Takk igjen! Outside cool, inside chaos 🙂
Keep calm.
Carry on.
Ikke bry deg om situasjonen.
Det vil dukke opp nye muligheter.
😉
Takk Anders! Jeg håper på det, da 🙂