
Smittefrykt er noe mange har blitt kjent med i forbindelse med Covid-19. Følgende sjedde før det, og min lærdom er enda mer aktuelt nå.
Hvem er du? Hvor skal du? Hvor kommer du fra? Hva er din historie?
Det kverner og går i hodet mitt da jeg ser den afrikanske mannen sige nedover midtgangen. Eller … jeg vet jo ikke om han er afrikansk, men han har bustete og ustelt hår, mørk hud, store sorte pigmentflekker i ansikter og er så tynn at han må holde buksene oppe med begge hendene.
Først da han kommer nærmere ser jeg at beltet henger slapt ned på hver side av hoftene og buksesmekken er åpen. Det er tydelig at han er veldig syk.
Han hører til på seteraden bak meg, og har fått hele for seg selv i et stapp fullt fly. Jeg er urolig, snur meg og gløtter på ham mellom setene. Forsøker å la være å stirre. Det er mange andre som gjør det samme.
Tenk om jeg blir smittet
Tenk om jeg blir smittet av en alvorlig sykdom? Da jeg så ham første gang kom han fra toalettet, og mitt sensitive sinn la merke til hvordan kabinpersonalet så på hverandre.
Mannen har med et musikkinstrument i en slitt tøybag. Hvor har han pengene fra? To seter på dette flyet er ikke billig. Det fortsetter å surre under topplokket, og jeg lager alle mulige historier og bilder i hodet. I baggen har han våpen. Han er en flykaprer, og dette med sykdom og kraftløshet er bare et spill for at kabinpersonalet skal slappe av.
Magen gjør kollbøtte
Jeg snur meg og ser at han ligger med lukkede øyne. Hodet er plassert under instrumentbaggen som står i setet ved vinduet som et skråtak over ham. Jeg ser for meg at han har sovet på samme måte før. Hva skal han i London?
Plutselig kjenner jeg at magen gjør kollbøtte; en akutt kvalme kastes på meg. Nå har han smittet meg, tenker jeg. Dette har aldri skjedd før; bli syk på fly … og her er ingen pose. Så pinlig! Jeg gransker setelommen foran meg. Jeg må kaste opp i sjalet mitt, løper tankene av sted.
På plass i deg selv
Endelig kommer min kloke del på banen: Pust! Kom på plass i deg selv! Gå ut av stressmodus og katastrofetanker! Akseptere det som er akkurat nå. Bruke pusten som anker!
Jeg vet det jo, at det ikke er mulig å ha tanker i hodet når vi har fullt fokus på pusten. Jeg lukker øynene og følger pusten ut og inn av nesen, ut og inn av kroppen, før jeg kjenner på energien som er rundt meg … mitt energiskjold. Ikke uventet befinner energien min seg mer hos den syke mannen bak meg enn rundt min egen kropp i sete 12D.
Jeg konsentrer meg om å samle meg, gi slipp på det som ikke er mitt, og bruke tankene til å rense energien så den er sterk og klar.
Deretter kjenner jeg røttene som vokser ut av bena mine, og jorder meg. Får fokus ut av hodet og ned i kroppen. Er tilstede her og nå. Kjenner roen spre seg i systemet.
Visualisere og manifestere
Tankene bruker jeg i stedet til å se for meg at jeg sitter frisk som en fisk, våken og opplagt ved middagen i London et par timer senere. Visualisere og manifestere. Kjenne hvor hyggelig jeg har det, hører stemmene rundt meg snakke på all verdens språk. Som om jeg er der akkurat nå.
Kabinpersonalet snakker høflig og lavt til mannen. ”You have to sit up, sir. We are preparing for landing.” De er to som hjelper ham opp i sittende stilling, tar ned armlenet og instruerer ham tålmodig om hvordan han skal ta på sikkerhetsbeltet. ”Du trenger ikke ha det stramt, legger den ene forståelsesfullt til.”
På vei ut ser jeg på ham en siste gang. Han sitter oppe nå og ser på meg med store øyne. Jeg sender et vennlig nikk og gode tanker til den syke mannen; et ønske om at han må få den hjelpen han trenger og bli seg selv igjen.
”Choose your thoughts wisely for they are the energy that create your life.”
– Unknown
Gode tanker fra
Kristin
PS. Hvis du har lyst til å trene opp din kloke del – og hente frem indre ro når du trenger å stå trygt i stormens øye – så har jeg laget 5 korte og effektive meditasjoner som du kan lese mer om HER.
Legg igjen en kommentar