«Står man ved målet, angrer man ikke reisens møye og besvær,» sa Aristoteles for mer enn 2000 år siden. Men har du et mål, vet du hva du vil og hvilken retning du vil gå i? Mange gjør ikke det. De leter og leter mens tiden går. Endelig finner de ut hva som er veien videre, og kjenner hvordan blodet bruser av optimisme og opprømthet. De kvinner seg opp for å ta den store beslutningen, bare for å oppdage at veien er tung og trevlete. Hva er grunnen til det?
Hvorfor er det vanskelig å oppfylle visjoner og mål? Hvorfor er veien så tung frem til målet?
Jeg kjenner på hvor oppglødd jeg er når nye idéer og visjoner kommer dalende ned i hodet på meg. Jeg strekker ut armene, omfavner dem, kjenner på den gode følelsen av å gi liv til noe nytt, skape noe som kan komme andre til gode, som kan hjelpe dem å åpne opp, blir fri fra alle begrensningene og hodets tenkende tyranni.
Hvordan manifestere
Jeg går virkelig inn i det – i hodet. Ser de fornøyde deltagerne på kurset, hvordan de blomstrer, får gnisten tilbake i øynene og i hverdagen.
De ser på livet med undring, lærer å manifestere og tenker «WOW er det sånn det er!» Sier: «Dette er kunnskap som alle burde få del i. Tenke så mye enklere livet er uten frykt og begrensninger for hva andre tenker, mener og tror. Lære seg å lytte innover til hjertet og sjel.»
Jeg ser, hører og føler. På takknemligheten over å få jobbe med de kundene jeg liker aller mest. De som har rotet seg litt bort i hverdagen, går på autopiloten og trasker rundt i en sirup av gamle mønstre. Alltid dårlig tid, overveldet eller frustrert over en sjef som ikke fungerer, som ikke ser meg, som er for travel til å lytte. Noe som resulterer i at jeg ikke lytter på meg selv, orienterer meg ut, blir andre refererende.
Og nå står de her, etter at jeg har fulgt dem i nesten et år, og blomstrer helt på egenhånd. De har kjent på kroppen hva negative tanker og indre selvsnakk gjør med energien. Hvordan den indre sabotøren og egoet lett får overtaket hvis vi ikke tar styringen selv.
Som en toppidrettsutøver er jeg i målet – mentalt, som om det har skjedd, og hele systemet dusjer meg i gledeshormoner og jeg føler meg utrolig heldig og takknemlig.
Fra motivasjon til frustrasjon
Dette er det vi kaller mental trening.
Motivasjonen er på topp. Jeg legger planer for det nye kurset, hva skal lages når, hvilke ressurser må jeg leie inn, tekniske systemer som må på plass, markedsføring. Hvordan skal jeg informere verden om mitt fantastiske produkt?
Så kjenner jeg at luften går sakte ut av ballongen. Som om det er en usynlig, mikroskopisk sprekk et eller annet sted i den rosa ballongen. Den siger sakte, sakte nedover, nesten umerkelig. Helt til den ligger på bakken i en sammenklistret haug. Uten kraft.
Bare en stor frustrasjon over at det er så tungt og vanskelig å lette. Få oppdrift, flyte, komme seg opp og frem.
Hva er grunnen?
Grunnen er at jeg skal ta med meg lærdommen på veien, om meg selv, om mine mønstre, om min tillit til livet.
En ting er at hjernen ikke forstår forskjell på fantasi og virkelighet. Når vi er i situasjonen som om vi er der- i hodet, er hele systemet ruset på gledeshormoner. Og det er viktig fordi det skaper både energi og pågangsmot i forhold til utfordringene på veien.
Men det er et annet men som slår den andre veien. Vi er ikke skapt for å være i målet, men for å gå veien. For å vokse og vikle oss ut på reisen.
Når luften går ut av ballongen er det fordi jeg ser at det er en del ting jeg må lære på veien, eller kanskje avlære. Og det er ikke bare overveldethet over det som skal gjøres, mangel på kontroll og ressurser, men vel så mye hva jeg FØLER i forhold til det.
Alle mønstrene denne nye reisen skal hjelpe meg å ta frem i lyset, se på, plukke fra hverandre, akseptere og rydde opp i.
Gamle mønstre
- Det kan være et mønster om at du må gjøre alt selv. Oppgaven blir uoverkommelig når du ser for deg at hver eneste, lille nitty, gritty ting skal gjøres av deg og deg alene. Du tror ikke det finnes hjelp, ikke et eneste sted i verden, og absolutt ikke i mere subtile omgivelser.
- Det kan være et mønster om at alle andre er så mye flinkere enn deg. Du går ned i det sorte hullet, og får opp bilder av alle superflinke, morsomme, underholdende, motiverende personer som finnes på denne jord.
- Det kan være et mønster hvor du sier til deg selv at jeg kan ikke nok om det jeg skal bygge opp. Jeg trenger mer kurs, utdannelse, opplæring. Og du leter frenetisk etter nye kilder for kunnskap. Når du bare er ferdig med det, da skal jeg …
- Det kan være et mønster hvor du blir overveldet over alt som ligger foran deg og er redd for suksess. Du ønsker å ta det mer med ro, og vet at når du setter igang med enda et nytt prosjekt blir det jobbing døgnet rundt. Hvis ikke skjer det ingenting. Du må stå på til alt er på plass. Da kan du slappe av, kanskje … hvis ikke det kommer nye oppgaver.
- Det kan være et mønster om at du må tjene mest mulig penger. Kanskje har du vokst opp i trange kår, og det er viktig for deg å ha en trygg økonomi. Eller du har fått klar beskjed om at ingen kan leve av kunsten eller andre svevende ting. Du må ha en ordentlig jobb.
- Eller det kan være et mønster hvor du aldri tillater deg å slappe av. Du må gjøre noe hele tiden, full fart. Kanskje er du opplært til at latskap tolereres ikke. Vi må holde hjulene i gang. Slappe av får vi gjøre på gamlehjemmet.
Nå tenker du kanskje at dette gjelder ikke meg, men der må jeg skuffe deg. Vi går alle i gamle mønstre. De ligger dypt i vårt indre, og styrer hverdagens følelser og beslutninger.
Lære om egen inn-viklet-het
Resultatet er at du stopper deg selv, kanskje allerede i startgropa.
Eller prosjektet som du kjente boblet og sydet gjennom årene dine har nå blitt til en gigantisk murvegg som du skal streve deg over. Du føler deg som Harry Potter på stasjon nummer 13 1/2, tar sats og stanger hodet i murveggen, igjen og igjen. Det er tungt og vanskelig å finne veien.
Grunnen er at du skal ta med deg lærdommen på veien, om deg selv, om dine mønstre, om din tillit til livet og Universet. Ingenting går av seg selv. Hva ville vi da lære om egen inn-viklet-het?
Minne meg på …
En annen ting er at jeg hele tiden må minne meg på mitt HVORFOR.
Mitt hvorfor innbefatter hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Hvorfor jeg jobber dag ut og dag inn med å skrive om temaer jeg synes det er viktig at vi mennesker åpner opp for, hvorfor jeg lager kurs og webinarer og holder foredrag, og bruker hver eneste time av min arbeidsuke til å hjelpe og inspirere mennesker til å finne tilbake til kraften sin, stå støtt i seg selv, finne indre ro og balanse, midt i hverdagens stormer.
Når jeg minner meg på mitt hvorfor er det utrolig hvordan stormen stilner både på utsiden og innsiden, og den varme fønvinden stryker meg stille over håret.
Når jeg bare åpner opp for livets store spørsmål 🙂
Gode tanker fra
Kristin
PS. Prøv det du også! Hva er ditt hvorfor? Hvilke gamle mønstre er det du møter på din vei?
PPS. Jeg gir deg gjerne en gratis uforpliktende samtale om dine utfordringer, ser “bakenfor” og kommer med forslag til livsstrategi – hvis du kan være interessert i Balanselederporgrammet for 2018. Svar på noen få spørsmål, så tar jeg kontakt tilbake – gå til www.norenberg.com/interessert.
Legg igjen en kommentar