«Gjør som jeg sier – ikke som jeg gjør,» sa moren min alltid. Et uttrykk jeg syntes var helt idiotisk. Hvorfor kunne HUN fortelle meg hva jeg skulle gjøre, når hun ikke klarte å gjøre det selv en gang?
Som sjokolade, for eksempel: «Du må ikke spise sjokolade mellom måltidene. Da orker du ikke middag,» sa mor i det vi løp ut til bilen for å kjøre til trening. Og der – der lå et helt ferskt sjokoladepapir fra en Geletrøffel som hun akkurat hadde momset i seg på vei hjem fra jobben. Min yndlingssjokolade!
Dette er bare et lite eksempel, blant utallige andre, men jeg husker at jeg ble skikkelig sur – og skuffet … Jeg tok det som et tegn på svakhet, og nok en gang forsikret jeg meg selv om at jeg aldri skulle bli som moren min.
Og gjett hva som har skjedd! Jeg kjenner på en viss motstand, men jeg innser at jeg faktisk har blitt akkurat som henne. Både på dette og andre områder i livet.
For å spole litt tilbake: Jeg har skrevet boken Balansekvinnen for å hjelpe mennesker med å finne indre ro og balanse, få mer energi og livsglede. Basert på alle tilbakemeldingene jeg får så skjer faktisk det. Leserne får verktøy og teknikker som viser dem hvordan, ved siden av historien hvor jeg forteller hva jeg har gjort for å oppnå dette.
Gjennom kurs og 1:1 kommer mange for å Bli en Balansekvinne. Men … hva med meg? BalanseCoachen. Tar hun sin egen medisin? Hm.
Det har seg nemlig sånn at jeg alltid har hatt, og fremdeles har, 20 baller i luften. Det er så mye jeg ønsker å gjøre, men dagene strekker ikke til. Jeg blir frustrert og stresset over alle de lange «to do-listene.» Kjenner du deg igjen?
Samtidig vet jeg at det er superviktig å gjøre ting som gir meg energi og balanse, og jeg har skrevet lange lister med små og store ting som gjør nettopp det. Plukke blomster, gå en tur i skogen, svømme, meditere …
Og selv om jeg VET dette så biter jeg meg fast i bordkanten og sier: «Jeg SKAL BARE bli ferdig med dette først.» Så kommer det en ny e-post som haster som gjør at jeg nok en gang sier :»Jeg SKAL BARE …» Helt i tråd med barnebokfiguren Albert Åberg: «Jeg skal bare, jeg skal bare.»
Og ute skinner solen, bikkja maser og piper og jeg blir frustrert og sint.
Men denne gangen skjedde det noe. Jeg fikk en liten PÅMINNELSE på Facebook. Og det er noe med påminnelser. Vi trenger stadig å høre tingene om igjen, uansett hvor mange ganger vi har hørt det før.
Det har ikke noe med svakhet å gjøre, men ganske enkelt at vi er mennesker som forsøker å takle hverdagens utfordringer på best mulig måte, og da er det lett å glemme SEG SELV. Jeg kommer liksom i siste rekke.
Så her er en 2 minutters påminnelse fra meg:
Ja, hva kan du gjøre for å få mer energi og overskudd i en travel hverdag.
Lag en liste med dine energipiller, og heng den opp et sted du ikke kan unngå å se den! Gi deg selv muligheten til å få en påminnelse.
Jeg ønsker deg en balansert og flott dag med mange gode «energipiller.» Og del gjerne i kommentarfeltet under hva DU gjør for å hente deg inn og komme i balanse igjen. På denne måten kan ikke bare jeg, men også mange andre få idéer og inspirasjon til nye «energipiller.» Sharing is caring!
Smil fra Kristin
WOW, Kristin!
Im so onered!!!!!!!!
Så glad jeg blir når selveste du Balansekvinnen lar deg inspirere. Så vakker du er der du sitter og er kvinne og nyter i skoegn med hunden din. Takk, for inspirasjon og blogg.
kiss kiss, ikke gjør som morra di sier! he he
Ja, du inspirerer i kunsten å være kvinne 🙂 Lykke til med Gudinneskolen!!