Er du god nok?
Det går ikke en dag uten at jeg møter meg selv eller andre som lurer på dette. Selv verdensstjernen Whitney Houston spurte stadig seg selv: ”Er jeg god nok? Er jeg pen nok? Vil de like meg?”
Menneskets aller største frykt er frykten for å bli avvist. Dette stammer langt tilbake fra den tiden da vi ikke kunne klare oss uten flokken vår. Er vi redde for ikke være gode nok, likt eller elsket, er vi på dette sporet: Frykten for å bli avvist, ensom og alene.
Dette er et tema som kan komme opp i mange forskjellige forkledninger. Det sniker seg innpå. Tar på seg usynlighetskappen, og vi går gjennom hverdagen uten å forstå hva som skjer.
Ikke god nok
Det kan være vanskelig å gjennomskue hva som skjuler seg under usynlighetskappen, spesielt hvis du stresser med stort arbeidspress eller går på akkord med deg selv.
Har du vært gjennom gjentagende omorganiseringer eller nedbemanninger, manipulerende sjefer eller kollegaer vil trygghet og motivasjon feies til et sted langt borte.
Resultatet er negativt selvsnakk, bekymringstanker, indre uro. Du lytter ikke til deg selv, og det er ubalanse mellom hodet og hjertet. Vi kaller det ofte en knekk i selvtilliten.
I stedet for å anerkjenne spøkelset, og si ”Hei, der er du jo igjen”, så lar du det fly rundt deg, omslutte deg, fylle hodet ditt med negativt tanker:
”Jeg er ikke flink nok.”
”Dette klarer jeg aldri å levere.”
”Nå er det min tur til å miste jobben.”
Bedragersyndromet
The TIME hadde nylig en artikkel om ”impostor syndrome” eller bedragersyndromet. Studier viser at mer enn 70% av suksessfulle mennesker har kjent på dette.
Det er særlig kvinner som sliter med bedragersyndromet, og typisk er at de har vanskelig for å ta til seg ros, men får meg seg det minste lille snev av kritikk som en bekreftelse på at hun ikke duger.
”Dette er jo ikke min fortjeneste.”
”Alle kunne klart dette.”
”Jeg er ikke så flink som de tror, og snart vil de oppdage det.”
Studien konkluderer med at de som rammes av bedragersyndromet føler seg som en ”outsider”, som om hun ikke hører til. Med en gang hun har tilhørighet og er en av flokken, går effekten bort.
De mener også at syndromet henger sammen med en veldig sterk frykt for å feile. ”Godt nok” holder ikke. Det skal være perfekt.
Vi skiller på selvtillit og selvfølelse
Ledere har som oftest tillit til at de skal klare å gjennomføre det de har satt seg fore, enten det er å bygge et firma eller en avdeling, eller få de ansatte til å gå i takt. Han eller hun har god selvtillit.
Selvfølelsen kan det imidlertid være så som så med. ”Er jeg god nok?” er et spørsmål som selv administrerende direktør i et stort konsern kan spørre seg fra tid til annen.
Når usynlighetskappen kommer svevende, og du føler at du ikke strekker til. Du er sliten, men jobben må gjøres. Du tar ansvar, jobber enda hardere, tar til og med på andres arbeidsoppgaver for å få løst problemene, få det unna. Biter tennene sammen for å bli ferdig med det.
Av og til skjer beslutningen i løpet av ett tiendedels sekund. Du legger ikke en gang merke til at det er spøkelset som er tilbake. Du bare suger det inn. Lar det tømme deg for kraft.
Du blir svak, og det ønsker du jo ikke være.
Redd for kraften
Jeg møter også ledere som er redd for sin egen kraft. Spesielt kvinner, sterke lederkvinner som har opplevd å støte folk vekk og derved dimmer ned. Tør ikke vise hvem hun er eller anerkjenne sin egen styrke. Resultatet er at hun føler seg svak og har dårlig selvfølelse.
Nelson Mandela snakke om dette i sin innsettelsestale som president. Han siterte fra et dikt av Marianne Williamson, og sa:
”Vår dypeste redsel skyldes ikke at vi kanskje ikke strekker til.
Vår dypeste redsel skyldes at vi har ubegrensede evner.
Det er vårt lys og ikke vårt mørke som skremmer oss mest.”
Hvordan få bedre selvfølelse
Så hva kan vi gjøre for å identifisere spøkelset og ufarliggjøre det? Beholde styrken og stå støtt på begge ben.
Jeg mener vi bør fokusere på fire punkter:
1. Rydde i gamle mønstre
Mye stammer fra barndommen. Du var kanskje nødt til å ta mye ansvar, eller det var naturlig for deg. Det var da du fikk anerkjennelse og ros. Når du gjorde ting, ble du satt pris på. Ingen får vel ros for bare være seg selv, og latskap tolereres ikke.
Resultatet blir at vi løper i hamsterhjulet, uten å kjenne etter. Vi må, bør og skal så mye hele tiden. Perfeksjonisten får fritt spillerom.
For å få varige endringer i livet må du få hjelp til å endre mønstre på det ubevisste plan. Mange tror at dette er vanskelig og krever mye jobb, men min erfaring er motsatt. Bruker vi de rette verktøyene kan endringer skje veldig raskt.
2. Være bevisst verdiene dine
For å stå trygt i deg selv og ta gode beslutninger må du være bevisste hvem du er og hva som er viktig i livet. Din plattform.
Hva som gir deg energi og glede, og det du innerst inne drømmer om. Kjenne deg selv, dine egne behov, og våge stå frem som den du er. Være et helt menneske. Sette ord på det du vil, og være ærlig med deg selv.
3. Finne indre ro og harmoni
”Det er lettere sagt enn gjort,” tenker du kanskje. Selvsnakk og en følelse av ikke være bra nok fører med seg en hel armada av negative tanker og følelser.
Hva med å lære å tenke annerledes? Kunne observere, skape avstand til det som rører seg i systemet ditt. Se bakenfor.
Det er her mindfulness og meditasjon kommer inn. Hjerneforskning har bevist at meditasjon endrer hjernen. Gir mer fokus og tilstedeværelse og gjør at vi produserer mer gledeshormoner – for å nevne noe.
4. Lytte til din indre stemme
”Hvordan gjør jeg det da? Jeg vet ikke hva jeg skal lytte til. Hva er stemmen og hva er hodet eller min frykt for ikke å lykkes?” Eller ”Stemmen min er så svak. Jeg har alltid skjøvet den til side, og gått i retning av egne og andres forventinger.”
Trening er det som skal til, sammen med bevisstgjøring om hvordan den indre stemmen kommuniserer med deg.
Lære å lytte og ta kroppens signaler på alvor.
Bli bevisst å få frem DIN indre styrke.
Lykke til!
Gode tanker fra
Kristin
Legg igjen en kommentar