Stressfri julestri var temaet God Morgen Norge inviterte meg til å snakke om. Hva vi kan gjøre de siste dagene før jul for å møte julaften med en følelse av ro og balanse.
Det var Balansekvinnen, boken min, som gjorde at jeg sto på Karl Johan kl. 07.00 en iskald desemberdag, og gikk forventningsfull opp trappene til TV2 garderoben.
Jeg gledet meg helt enormt! Det var uvirkelig, og føltes som julaften og nyttårsaften på en gang. Tenk å få komme med Balansekvinnen og ”budskapet” på direktesendt TV til nesten 100.000 mennesker.
Har du hatt det sånn? At noe du virkelig ser frem til med glede og forventning … plutselig blir noe helt annet. At faktisk ingen av de tingene du så for deg skulle skje, faktisk skjedde. I stedet ble resultatet en følelse av kaos og skuffelse.
Tilbake til den kalde desember morgenen.
Uoppfylte forventninger
I stedet for å komme dansende ut på Karl Johan, smile til alle jeg møtte og rope høyt YEESSS en liten time etter, så rant tårene i så strie strømmer at durkdrevne padleveteraner fra Sjoa ville hoppet av glede.
Jeg var sint og irritert. ”Går det an! Virkelig!” Jeg freste for meg selv.
Tilsvarende kan skje med juleforberedelser og julehøytiden. Vi har så mye forventinger. Til hygge og samvær. Til lange, gode måltider og koselige samtaler med de vi er glade i. Så blir det kanskje ikke sånn.
Og skuffelsen er desto større. ”Det var ikke slik det skulle være. Hva var det som gikk galt?”
Hva gikk galt?
Etter å ha rotet rundt for å finne døren til studio og hilst på en sliten programleder satte vi oss ned i en sofa som må ha vært laget til prinsessen på erten. Jeg sank ned og tenkte med gru på kjolen min som var altfor kort. På forhånd hadde jeg fått beskjed om at vi skulle stå ved et kafébord, men det ville ikke programlederen. Hadde jeg visst dette hadde jeg tatt på meg bukser.
”Hva er det vi skal snakke om?” spør programlederen.
”Eeh.” Jeg trekker pusten dypt, og kjenner nervøsiteten gnager høylytt på stemmebåndet. Kremter. ”Har du ikke fått beskjed? Jeg har snakket med produsenten fem ganger. Ja, han har til og med fått et lite manus fra meg.” Jeg hører stemmen min langt borte fra og kjenner svetten pipler i pannen. ”Jeg trodde …”
”Jada, vi har gjennomgått det … men fortell meg likevel … hva skal vi snakke om ?”
Jeg begynte å trekke opp de store linjene, men ble avbrutt midt i.
”Vi skal på!”
Jeg ser Signe rette seg i ryggen, trekke inn magen og sette opp sitt mest strålende smil. Selv sitter jeg som en potetsekk i den dype sofaen, skjønner ikke hva som skjer og titter litt forvirret inn i kameraet.
Signe prater oss ut på viddene, og jeg jobber hardt for å holde oss på sporet. Og hele veien i løpet av de 6 minuttene er det en stemme i hodet mitt som sier: ”Når skal hun nevne Balansekvinnen? Hallo … boken! Ikke glem boken. Det er derfor jeg er her.”
Det lå to eksemplarer på bordet foran oss, men de hoppet hun elegant over. Og da jeg endelig tok motet til meg, lente meg frem for å holde opp boken og si … ”Alt dette har jeg skrevet om i Balansekvinnen” så forsvant kameraet over på neste innslag.
Ingenting ble som forventet. De 100.000 som skulle få høre at det fantes en bok med flotte selvutviklingsverktøy var nå opptatt av hvordan ta de beste julebildene.
Det er bedre ikke å ha forventninger
Nå tror du kanskje at poenget er ikke å ha forventninger? Jeg mener ikke det. Tvert i mot. Når vi gleder oss og ser frem til ting så vil hormonfabrikken sette i gang å produsere gledeshormoner, vi får energi og overskudd. Hjernen forstår ikke forskjell på fantasi og virkelighet. Drømmer og forventinger er bra.
Men jeg vil legge til to ting:
Det er viktig å kunne takle dager når ting IKKE går som du ønsker. Hva du kan foreta deg når alt går galt, når skuffelser og tapte forventninger presser på fra det indre havet av følelser.
Eller du rett og slett er superstressa og ikke vet hvilket ben du skal stå på, eller hvor du skal ta tiden fra. Som nå i julestria.
Det kan du lese mer om her: 5 steg til balanse i julestria, som var det jeg egentlig skulle snakke om på TV. Verktøy og teknikker som du kan bruke i veldig mange andre sammenhenger enn den travle juletiden.
Det andre er at det alltid er noe å lære av erfaringene og ting som går galt. «Hva skal du lære av dette da?» er en «saying» i vår familie. Det kan du lese om her: På God Morgen Norge. Når ting ikke går som jeg ønsker.
Har du noen minutter så kan du jo ta en titt på videoen fra God Morgen Norge, og se hvordan jeg hopper ut av kameraet i et forsøk på å demonstrere en viktig øvelse for å stoppe negativt tankesurr.
Det ble i det hele en dag med veldig mye surr … midt i julestria.
Hva skjer med deg når forventingene dine ikke blir oppfylt? Dårlige dager når alt går skeis. Jeg er spent på å høre.
Jeg ønsker deg en stressfri julestri med mye forventninger og glede.
Med gode tanker,
Kristin
PS. Er du nysgjerrig på Balansekvinnen så er det fremdeles noen få bøker igjen på lager. Les mer HER.
Legg igjen en kommentar